Sykdom Og Sykepenger Fra NAV

Sykdom som en forutsetning for sykepenger fra NAV

Hva menes med sykdom og hva skal til for å få sykepenger? Høyesterett uttalte seg om dette i en dom fra 2018 ( HR-20018-2344-A).

Utgangspunkt

Ifølge folketrygdlovens § 8-4 har du krav på sykepenger dersom en sykdom eller skade gjør det umulig for deg å fortsette i jobben. Hensikten er å opprettholde inntektsnivået i en midlertidig periode hvor man er arbeidsufør.  Men hvor går egentlig grensen for hva som menes med sykdom?

I Høyesterettssaken fra 2018 foretas det en ganske streng og konkret tolkning av sykdomsbegrepet.

I denne saken ble en mor sykemeldt av sin fastlege for «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» som følge av at hennes sønn var blitt alvorlig syk. Arbeidsgiver bestred sykemeldingen og betegnet den som «trygdesvindel» til NAV. De informerte samtidig om at det ikke ville bli utbetalt lønn i arbeidsgiverperioden.

Den ansatte (moren) ble på nytt sykemeldt etter den første perioden, men da med diagnosen «nevrasteni» som er det samme som psykisk utslitthet. Fastlegen anga i legejournalen at den ansatte følte seg mobbet og trakassert på jobb fordi hun ble beskylt for å være trygdesvindler. Psykiske og fysiske plager knyttet opp mot denne arbeidskonflikten fortsatte så å være sykemeldingsgrunn resten av sykeperioden, som varte i ett år.

NAV forvaltning vedtok å avslå morens krav på sykepenger med grunnlag i at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at arbeidsuførheten var knyttet opp mot egen sykdom.

Vedtaket fra NAV klageinstans ble stadfestet i trygderetten. Saken ble anket inn til Borgarting lagmannsrett som anså trygderettens kjennelse som ugyldig og ga moren medhold. Lagmannsretten kom altså frem til at årsaken til morens arbeidsuførhet var å anse som en sykdom som falt inn under trygdelovens sykdomsbegrep

Staten anket inn saken til høyesterett som kom til motsatt avgjørelse. Moren tapte.

Moren tapte i Høyesterett

Høyesterett tar for seg selve bestemmelsen i folketrygdloven § 8-4 og dette sykdomsbegrepet. De mener at et vilkår for sykepenger er at vedkommende selv er syk eller skadet. Dersom dette er oppfylt, må det være årsakssammenheng mellom egen sykdom/skade og arbeidsuførheten.

Høyesterett legger til grunn at ikke alle diagnoser er sykdommer i lovens forstand og at det må foretas en individuell vurdering. Høyesterett viser til at lovgivers hensikt har vært å stramme inn praksisen og avgrense sykdomsgrepet mot vanlige sosiale og hverdagslige vansker. Høyesterett legger her til grunn at man må skille mellom sykdom, og livets sedvanlige strabaser. Det er ikke sykdom å ha det vanskelig.

Til tross for at morens fastlege ga en mer inngående forklaring av morens sykdomsgrunnlag under hovedforhandlingen, la retten vekt på legens journalnedtegnelser i tiden rundt sykefraværet, altså de tidsnære bevis. Høyesterett kom på grunnlag av dette frem til at moren ikke var syk i lovens forstand og således ikke hadde krav på sykepenger.

Konsekvenser

Høyesterett setter med denne dommen klare føringer for folks sykepengerettigheter. For det første må det være egen sykdom. I tillegg etableres det en klar avgrensning mot psykososiale vansker, livsproblemer og det utfordringene det kan innebære å ha en mer eller mindre vanskelig livssituasjon.

Høyesterett sier også noe om hva som skal dokumenteres i forhold til vurderingen av hvorvidt det foreligger sykdom. Det legges stor vekt på hva som står i journalene til fastlegen rundt sykemeldingstidspunktet. Disse vil gå foran eventuelle vitneforklaringer og utbroderinger senere.

 

Mer om arbeidsrett finner du på bloggen.

Kontakt: Advokat Ewa-Ruby Mellemsæter