revidert-nasjonalbudsjett-mai18.jpg

Ingen revolusjonerende skattenyheter i revidert nasjonalbudsjett 2018

Hvert år i mai legger Regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Tradisjonelt foreslås det samtidig endringer i skatte- og avgiftsreglene.

I dag ble det reviderte nasjonalbudsjettet for 2018 fremlagt. Det viktigste budskapet er at det ikke foreslås eller varsles noen store endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

Således berøres ikke de viktigste skatte- og avgiftsreglene eller satsene. Men noen av forslagene er det likevel verdt å få med seg:

  • Aksjeparekontordningen: Innstramning i overgangsordningen
  • Naturalytelser: Reglene for rapportering og skattlegging endres fra 2019
  • Utenlandske arbeidstakere i Norge: Flat 25% skatt innføres fra 2019
  • Internasjonal skatt: Land-for-land-rapportering

 

Aksjeparekontordningen: Innstramning i overgangsordningen

Ordningen med aksjeparekonto ble innført i 2017, og innebærer at personlige skattytere kan utsette gevinstbeskatning på børsnoterte aksjer og enkelte verdipapirfond hjemmehørende i EØS.

I henhold til overgangsreglene kan skattyterne frem til 31. desember 2018 overføre aksjer og verdipapirer til aksjesparekontoen med kontinuitet, det vil si uten å utløse skatt på den latente gevinsten.

Etter dagens regler gjelder dette også dersom aksjens inngangsverdi er negativ, for eksempel som følge av de tidligere gjeldende RISK-reglene. I så fall kommer den negative inngangsverdien først til beskatning når aksjesparekontoen avsluttes.

Med virkning fra og med inntektsåret 2018 foreslås det nå å stramme inn på overgangsregelen slik at den negative inngangsverdien skattlegges når aksjer overføres til aksjesparekonto.

Følgende eksempel kan være illustrerende:

Dagens ordning:

Personlig aksjonær har en aksjepost verdt 100 kroner som har en negativ inngangsverdi på 50 kroner. Aksjeposten overføres til aksjesparekonto, hvilket innebærer at aksjonæren får et negativt innskudd på kontoen stort 50 kroner. Deretter selges aksjene for 100 kroner. Aksjonæren tar ut disse 100 kroner og betaler skatt. Det negative innskuddet på 50 kroner skattlegges ikke før kontoen eventuelt avsluttes.

Foreslått endring:

I eksempelet ovenfor må den personlige aksjonæren ved overføringen til aksjesparekontoen betale skatt av de 50 kronene. Aksjonærens innskudd på kontoen blir da null kroner.

 

Skattlegging av naturalytelser

I utgangspunktet er alle goder som en ansatt mottar i anledning et arbeidsforhold såkalt «fordel vunnet ved arbeid». Verdien av fordelen skal derfor skattlegges på lik linje med lønnsinntekt. Dette skaper en rekke utfordringer, herunder:

  • Hvordan verdsettes av naturalytelsen?
  • Skal personalrabatter skattlegges?
  • Skal skattefritak for spesielle gaver i arbeidsforhold videreføres?
  • Skal det betales skatt av ytelser dekket av arbeidsgiver, som for eksempel overtidsmat, fri avis, matkuponger, barnehageplass, etc.?
  • Hvem er det som skal rapportere fordel mottatt fra tredjemann, f.eks. flybonuspoeng som gjelder reise dekket av arbeidsgiver?

I revidert nasjonalbudsjett gjennomgås en rekke av disse ordningene og det gis konkrete forslag som til dels klargjør og til dels strammer inn gjeldende skattefritak. Ettersom disse reglene først foreslås å gjelde fra 1. januar 2019, vil vi senere komme tilbake med detaljene om dette.

 

Flat 25% kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i Norge

Fra 2019 vil utenlandske arbeidstakere kunne velge å undergis en flat 25% skatt av brutto inntekt. Forutsetningen er at vedkommende ikke anses skattemessig bosatt i Norge, noe som innebærer at oppholdet i Norge må vare under 183 dager. Dersom den ansatte godtar denne kildeskatten vil det ikke foreligger plikt til å sende skattemelding.

Ordningen vil ikke gjelde for utenlandske sokkelarbeidere eller sjøfolk.

Etter vårt syn er en skatt på 25 % såpass høy at det er særdeles få som vil komme bedre ut ved å akseptere bruttoskatten. Det først når månedslønnen overstiger noe over 80 000 kroner at det vil lønne seg å akseptere bruttoskatten. Dette innebærer for eksempel at vanlige arbeidstakere innen bygg og anlegg neppe vil velge bruttoskatten.

Videre er det satt et tak på årlig inntekt som i 2019 antas å utgjøre litt over 600 000 kroner. Dette taket skal ikke avkortes ved kortvarig opphold i Norge.

Skatteforslaget berører ikke eventuell plikt til å svare norske trygdeavgifter.

Standardfradraget for utlendinger

Utlendinger med midlertidig opphold i Norge kan i dag kreve et såkalt standardfradrag på 10% av inntekt, med et tak på 40 000 kroner. Dette fradraget foreslås nå opphevet som en generell ordning. Dog skal sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk beholde standardfradraget.

 

Intensjonal skatt - land-for-land rapportering

I tråd med det internasjonale arbeidet for å motvirke skatteunndragelse (kjent som «BEPS» eller Base erosion and profit shifting), krever også Norge fra og med 2017 at multinasjonale konsern med samlet inntekt over 6,5 milliarder kroner må levere en rapport med overordnet informasjon om aktiviteten i alle land konsernet driver virksomhet. Denne såkalte land-for-land-rapporten skal leveres til skattemyndighetene innen 12 måneder etter avslutning av regnskapsåret.

Lovgivningen innebærer at det som hovedregel er morselskapet i konsernet som skal levere slik rapport til skattemyndighetene i det land der morselskapet er hjemmehørende.

Der hvor morselskapet til et norsk selskap er hjemmehørende i et land som ikke har inngått avtale om automatisk informasjonsutveksling med Norge, innebærer gjeldende norske regler at det norske datterselskapet skal levere land-for-land rapport.

Regjeringen foreslår å moderere dette utgangspunktet, ved at den sekundære rapporteringsplikten kun skal gjelde dersom morselskapet til det norske selskapet er hjemmehørende i et land som har inngått avtale med Norge om å legge til rette for utveksling av informasjon, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter til skattemyndighetene.

Forslaget innebærer at det norske reglene blir i samsvar med de generelle BEPS-reglene. Som det fremgår vil det ikke foreligge sekundær rapporteringsplikt dersom Norge ikke har informasjonsutvekslingsavtale med morselskapets hjemland. Dette skyldes at Norge da ikke har noen mulighet til å gjøre bruk av informasjonen.

 

Kontakt advokat og partner Martin Wikborg